| |
|
Historikk |

Anna Nilssen 1905 |
|
Arbeidet for et barneasyl i
Haugesund ble tatt opp omkring år 1900 av Fru Anna Nilssen.
Den gang var sildefiske det som gav byen liv og arbeid, og
en hel del husmødre fikk beskjeftigelse med sildearbeid.
Fru Anna Nilssen (gift med fabrikkeier N.Nilssen) så nødvendigheten
av et barneasyl hvor barna kunne være under trygg oppsikt
mens mødrene var på sildearbeid. Haugesund
Private Barneasyl ble startet 16.januar
1905 i et hus på Landmannstorget, Sørhauggaten 226 tilhørende
Haugesund Kommune. Hun syntes det var for galt at de som trengte
det aller mest ikke kom seg av sted fordi de ikke hadde noen
til å ta seg av de små. |
| |
|
|

Bilde er fra 1910-15; |
|
Mest kjent ble Fru Anna Nilssen
for sine spedbarnskrybber. Det var vanlig under sildefisket
at kvinnene fikk seg arbeid med å legge ned sild. Det var
en ettertraktet og kjærkommen inntekt for de fleste.Hun startet
en spedbarnskrybbe hvor disse kvinnene kunne levere fra seg
sine små mens de selv var i arbeid
- og ikke minst som hun sa:
” være viss på at barna var i trygge hender”.
I den strieste sildetiden kunne det være opptil 50-60 barn
pr dag. Fru Anna Nilssen hadde selv sin daglige gang på hjemmet,
og overvåket at alt var vel med de små. |
| |

Samling 1915 , Øvregaten |
|
Huset på Landmannstorget var
ikke særlig egnet til barneasyl. Og i 1917 kom Fru Anna Nilssen
over en eiendom i Øvregaten
114 som egnet seg godt til deres virke. De mottok to store
pengegaver. Kr 10.000.- fra Fru Kristine Staalesen, og 25.000.-
kroner fra Jens Kyvik. De mottok også kr 600.- fra Haugesund
Kommune.
Fru Anna Nilssen samlet også inn penger fra venner og kjente.
14. mai 1917 hadde hun de 40.000.- som eiendommen kostet.
Fru Anna Nilssen var aktiv i barneasylet til sin død 1922,
76 år gammel. |
| |
|
|
 |
|
Ved Fru
Anna Nilssens død i 1922 overtok
Indremisjonen i Haugesund barneasylets eiendom med fullt utstyr,
med den forpliktelse å fortsette arbeidet. Indremisjonen skulle
forsette med å tilby en plass til barna å være og til de litt
dårligstilte borgere i Haugesund. Dette var i 1928. Nedgangstidene
med stor arbeidsledighet kom i denne perioden. Kravet til
å få barna inn på barneasylet var at foreldrene var i arbeid.
Så Indremisjonen la ned driften av barneasylet under den begrunnelse
at videre drift var unødvendig. Dette vil si at Indremisjonen
bare drev Haugesund Private Barneasyl i 6 år. I 1933 solgte
de huset i Øvregaten 114 og kjøpte i stedet Kirkegt 195. Dette
huset brukte de kun til eget arbeid. |
| |
|
|

Formingsaktivitet tidl. 60-tallet |
|
Nedleggelsen av barneasylet ble følt som
et stort savn i Haugesund. Det var det også for de tidligere
og gjenlevende medlemmer av styret i ”Haugesund Private
Barneasyl”. De fremste i rekkene var Fru Ingebjørg Lothe,
og en del andre damer som kom sammen til et møte den 1.mars
1946. De besluttet å søke om å få den gamle barneasylforeningen
reorganisert, og driften av barneasylet gjenopptatt.
Det ble siden
ført forhandlinger med Haugesund Indremisjon for å få Kirkegaten
195 overlevert, og til å starte opp drift av barneasylet
igjen. Å få ut regnskapet for barneasylet og dens eiendom
for den tiden Indremisjonen hadde hatt med barneasylet å
gjøre var også med i forberedelsene til et nytt asyl. Da
disse forhandlingene ikke førte frem ble saken overlatt
til høyesterettsadvokat H. Lohte, som igjen brakte saken
inn for Sosial-departementet. Haugesund Indremisjon overskøytet
etter domsavgjørelsen eiendommen til Barneasylforeningen,
og betalte dessuten kr 5000.- til starten og dekning av
overtagelsesomkostningene, på betingelse av at Indremisjonen
ble fritatt for ”ytterligere ansvar”.
I anerkjennelse
av de store fortjenester avdøde Fru fabrikkeier Anna Nilssen
hadde innlagt seg av barneasylet, ble det i 1947 vedtatt
å gi barneasylet betegnelsen ” Anna Nilssens Minne
Daghjem” |
| |
|
|

Gruppebilde tidl.60-tallet |
|
I krigsårene hadde tyskerne brukt eiendommen
i Kirkegaten
195, og huset var i en sørgelig forfatning da foreningen
overtok. Det ble utført et utrolig arbeid for å få alt på
fote igjen. Lokalene ble rommelige, lyse og vakre rom, med
plass til 40 barn. Disse ble tatt hand om av 2 lærerinner,
1 assistent og 1 hjelpearbeider. En lege var også tilknyttet
driften. En syerforening var også i aktivitet til anskaffelse
av klær og annet utstyr. Disse laget også gevinster til utlodning,
slik at de også bidro for å holde driften i gang.
Minne
Daghjem mottok også tilskudd fra stat og kommune. Lokalene
i Kirkegaten 195 ble fra kommunalt hold sett på som lite
hensiktsmessig til barnehage. Men det var dette huset ”Anna
Nilssens Minne Daghjem” fikk etter rettsaken
mot Indremisjonen. Styret til daghjemmet solgte Kirkegaten
195 i 1969/70 til Fru Bergliot Dueland og Torleif Larsen
for 87.000.- |
| |
|
|

Signe Nilssen 1989

Leiteveien 8 |
|
Signe Nilssen (Fru Anna Nilssens svigerdatter)
kjente en del politikere i Haugesund, og arbeidet for
at kommunen skulle gi Leiteveien 8 til å starte med å bygge
en helt ny barnehage. Denne tomten var attraktiv og det ble
en del reaksjoner på at barnehagen skulle ligge i et slikt
fint område. Signe Nilssen tok på seg arbeidet med ideen om
nybygget og med dets inventar. Signe
Nilssens sitat: Ny barnehage kom på kr 240.000.-,
fri tomt av kommunen i Leiteveien. Vi fikk statstilskudd
på kr 60.000.-. Banklån med kommunal garanti på kr 33.000.-.
Men så ble det pålagt å bygge et tilfluktsrom i kjelleren
på nybygget. Det hadde jeg ikke penger til. Så jeg pakket
snippesken og reiste til Oslo og snakket med en i Departementet.
Ikke tale om hjelp. Tilfluktsrom skulle det være. Kr 48.000.-
ville rommet koste. Kommunen tok så på seg å dekke disse
utgiftene.
Nybygget ble oppført
av Block Wathne. Så mye ”dikkedarier”. Og bygget
skulle være ferdig til jul. Første mai flyttet vi inn uten
tillatelse. ”Tante” Johanne(tidligere styrer)
og jeg gikk i gang. Så ble det snakk om inngang; ikke fra
Leiteveien. Det ble laget en innkjørsel til kr120.000.-
til glede for naboene. Vi brukte den ikke. Jeg forlangte
port i Leiteveien. Protester. Jeg brydde meg ikke. Så i
1981 gikk jeg av etter en lang formannsperiode som varte
i 26 år. Kommunen fikk overta barnehagen for kr 30.000.-,
i gjeld. En barnehage som i dag kommer på en million (-94)
” sitat slutt. Dette intervjuet med Signe Nilssen
ble gjort, høsten før barnehagen fylte i 90 år 16.januar
1995, hjemme hos denne fargerike fruen i handelesstandens
trygdeboliger i v/Salhusveien. |
| |
|
|

 |
|
Anna Nilssens Minne barnehage stiftet 16.januar
1905, ligger nå i nytt bygg i Papegøyeveien
1.
Nytt bygg sto klart vinteren 2005. Barnehagen har 5 avdelinger
med 84 heldagsplasser for barn i alderen 0-6år. I 2007
ble det satt opp et eget bygg for friluftsavdelingen (Tusenfryd).
Les mer om Anna Nilssens Minne barnehage på våre
nettsider www.anmba.no |